EGERSUNDS MANDSSANGFORENING 2001 – 2019
ALDRI FOR GAMMEL TIL Å TENKE NYTT
Streiftog gjennom de siste19 år – et mini-historisk essay
Tekst: Mons Bjone (2.bass)
Foto (de fleste): Johan Aakre (kanikker)
Egersunds Mandssangforening (EMSF) rundet sine 100 år helt tilbake i 2001.Forrige gang vi arrangerte sangerstevne var i 2010 – som nesten 100-åring. Når vi nå igjen ble spurt, tok vi på oss oppgaven fordi vi er mange om å dele oppgavene – og fordi vi synes det givende og gøy å samle sangervenner fra sør og også våre korvenner i okka by.
SYNLIGE I LOKALSAMFUNNET
I tillegg til å være hjertelig tilstede innenfor de kjente rammene, har koret vist seg fram i stadig nye sammenhenger. De allerede kjente sammenhengene har vært: 17. mai med tidlig sang ved minnesmerket for de falne (og noen år også som vellykket hovedarrangør av 17. mai, sist i 2015), åpning av Visefestivalen i juli hvert år («dei med di rø’ selan»), julekonserten i Egersund kirke 3. søndag i advent, opptredener på bestilling og deltakelse på sangerstevner. Selv var vi altså arrangør av Korforbundet Sørlandet sitt sangerstevne i 2010 med deltakelse fra 11 kor og i alt 427 sangere og ledsagere. Koret har i løpet av årene siden årtusenskiftet markert seg som en høyst livskraftig ungdom – ikke som en olding. I 2011 var turen til Roma med deltakelse under pinsemesse i Peterskirken en absolutt minneverdig opplevelse. Og til sist, men ikke minst, koret kjøpte i 2012 Godtemplarlokalet (avholdsforeningen sitt lokale i Ludvig Feylingsgate) og kunne etter omfattende byggearbeider og dugnadsinnsats flytte inn i sitt eget hus, Sangerlosjen, i 2016.
Samlet i eget hus 10. januar 2017 (Foto Morten Aakre)
Alltid hjertelig tilstede ved åpning av visefestivalen – her i juli 2010 (Foto: Øystein Ellingsen/NRK)
JULEBYEN EGERSUND
Egersund har tatt mål av seg å være julebyen i Norge – og har lykkes. Mandssangerne har helt siden oppstarten i 2005 ytt et viktig bidrag til suksessen som gløggselgende og gledesspredende munker i sitt lysthus. Syngende munker – så klart; sølibatære – neppe!
Julebyen har egne munker i eget lysthus – med gløgg og annet godt. Og SANG.
OKTOBERFEST
Idérike styremedlemmer (- det er derfor de er styremedlemmer!) fikk det for seg i 2009 at det går an å omplante tysk oktoberfest-tradisjon i et tilpasset norsk miljø. Ikke minst stilte dette store utfordringer til kormedlemmenes dugnadsinnsats og evne til organisering bla. fordi oktoberfesten dette første året ble arrangert i et innleid sirkustelt plassert på torget. Særlig var innsatsen fra våre dirndl-kledde venninner et fargerikt og feiende flott innslag. Og også her hadde vi fin assistanse av våre musikk-venner fra Egersund Musikkorps med Axel Seglem som trofast ompa-sjef.
Publikum fylte det det for anledning innleide sirkusteltet med 800 sitteplasser i to forestillinger med stor deltakeraktivitet og allsangfaktor. Året etter (2010) fylte EMSF Byteltet med 4 fulle forestillinger. Og da oktoberfest-billetter tidlig i mars 2011 ble lagt ut for 4 forestillinger høsten 2011, tok det bare få timer før alle billettene var solgt. Dette betyr at oktoberfest-konseptet allerede da hadde vist sin levedyktighet. Og slik har det fortsatt. Koret kunne sannsynligvis ha fylt opp flere forestillinger, men har klokelig lagt seg på en linje med fire forestillinger hver høst. Kvalitet kan med fordel være en etterspurt mangelvare.
UT I EUROPA
Koret har etter hvert hatt mange opplevelsesrike turer i Europa – både til inspirasjon og som belønning for oppnådde resultater: Danmark/Tyskland 2002 (gjenopplevelse av EMSF’s tur i 1948), Stockholm 2005 (i Bellmans fotspor), Århus 2007 (Tall Ships Race), Nürnberg 2009 (forstudie til oktober-fest), Roma 2011, Praha 2013 og Caldas da Rainha i Portugal 2015. På alle disse turene har også medlemmenes koner, samboere og kjærester vært en gledelig del av opplevelsen.
Det har også vært et poeng for oss å lære de besøkende lands nasjonalsanger. Det var ikke så vanskelig å lære Der er et yndigt land (Danmark). Verre var det da Tsjekkia sto for tur med Kdedomovmuj (‘Hvor er mitt hjemland’), for ikke å snakke om Portugals nasjonalsang Herois do mar (‘Sjøens helter’). Men vi har fått betalt for pugging av melodi og tekst (om enn med noen uttalefeil) når vi har sett forbauselsen og den synlige gleden hos publikum – og noen ganger en liten tåre i øyekroken - hver gang vi har levert vår hyllest til landet vi har besøkt.
FORMANN MED FOKUS PÅ ‘GYLDNE ØYEBLIKK’
Siden 2001 har koret hatt samme formann, Alf Sverre Andersen. Hans program har vært tradisjon og fornyelse. Samtidig har han også lagt vekt på at koret ikke bare skal være ei mannegreie, men han har vist å spille på ressursene hos og utnytte gleden i fellesskapet med ‘sangerkånen’. Alf Sverres mantra gjennom disse årene har vært å leite opp og å skape de’gyldne’ øyeblikk i konserter, på turer og i spennende arrangementer for øvrig.
Som formann har han balansert tydelig ledelse og tøffe krav til medlemmene, med humor og raushet. Et krav som han og dirigent deler med alle medlemmene, er at vi skal kunne sangene – både tekst og melodi - uten å støtte oss til blafrende noteark. Det kan nok av og til være strevsomt å pugge, men terpingen gir resultater. Vi kan da bedre konsentrere oss om selve framførelsen og har bedre kontakt med dirigent og publikum når vi opptrer.
Alf Sverre vet også å delegere oppgaver og gir ros for vel utført arbeid. Hans samarbeidspartner på reiseplanlegging og logistikk er Henrik Einar Seglem og med deres respektive kärälskliga Ellinor og Sølvi er de uovertrufne i å snuse opp opplevelsesmuligheter i inn- og utland.
Blant de gylne øyeblikkene er også de faste tirsdagsøvelsene med derpå følgende sosialt samvær og spontan-sang: Å stå i en ‘vegg av lyd på tirsdags-øvelsene er uomtvistelig god mentalhygiene og ikke minst energiskapende. Dessuten: prestasjoner kommer ikke av seg selv, men krever trening og terping til det til slutt sitter i ryggmargen (eller nederst i magen). Det gir trygghet.
Dette er også sant: mandssangerne har hatt et rykte på seg for ikke å spytte i glasset. På folkemunne i Okka by har begrepet ‘dramsangforeningen’ vært en forlengelse av denne forestillingen. Ja vel, vi liker både god mat og vin, stundom også det som sterkere er. Men den største rusen, den opphøyde stemningen, euforien, får vi av selve sangen. Vi får den av å prestere, ikke bare av å kunne utenat tekst og tone, men å streve mot å finjustere diksjon, klang og dynamikk. Dessuten: kameratskapet, det sosiale fellesskapet, har en egenverdi som ikke kan overvurderes.
To andre-basser (Kjartan og Mons) som trenger hverandres støtte i Vaggvisa från Kentucky – her i Caldas da Rainha 2015 (Foto: Harald Hebnes)
UTEN DIRIGENT STOPPER KORET – ET LITE TILBAKEBLIKK
Et kor vokser eller faller med sine dirigenter. Vi har vokst med våre tre dirigenter som på hver sin måte har satt preg på koret. Etter at mangeårig dirigent Bernhard Kielland kjente behov for pause og sluttet i 2003, var Floyd E. Nilsen korets musikalske leder i årene 2003 – 2008. Han bidro bla. til suksessen med Bellman-forestillingen, konserten på Kulå og var en dyktig arrangør for flere av korets numre. Høsten 2008 var Bernhard Kielland tilbake som dirigent med fornyet energi og entusisame og store pedagogiske evner. Han bidro sterkt til korets suksess i Roma i 2011.
Men dirigenter varer altså ikke evig. Når styre og dirigent blir klar over uenighet om strategi for repertoar og videre utvikling av koret, tar begge konsekvensen av det slik som det skjedde etter sommerferien 2011. Bernhard Kielland trakk seg som dirigent og fant for en tid sin plass som vanlig kormedlem i 1. bass-gruppa. Etter ei tid sluttet han i koret og er nå dirigent for blandakoret Chorus. Styret rekrutterte da ny dirigent fra egne rekker, Jarl Steinar Olsen, som dermed «rykket opp» fra 1. bass-gruppa. Han har nå vært korets dirigent i8 år. Han har ‘dessverre’ (for oss – eller faktisk heldigvis) et ‘sykt’ god gehør og det nytter ikke å komme unna med falske toner. Klang og riktige pusteteknikk driller han tålmodig inn – og vi kommer nok i mål med det også.
Jarl Steinar viste sin gjennomføringskraft da koret på oppdrag fra Steinar Eielsen bidro med to av hans komposisjoner, High Flight og Astronautar, i Sandnes kulturhus høsten 2018. På en måte viste dette ytterpunktene i korets repertoar, som spenner fra drikkeviser og oktoberfest til moderne atonal musikk.
‘‘High Flight’’ i Sandnes kulturhus, oktober 2018 (Foto Torill Tronerud)
FRA GODTEMPLARLOKALE TIL SANGERLOSJE
Tonehuset (vis-a-vis Fabrikkplassen), som EMSF har leid sammen med Egersund musikkorps, har siden 1985vært korets faste øvings- og festlokale. I noen år har styret vært på leit etter foreningens eget lokale som kan brukes både til øving og fest. I 2007 ble det lagt fram forslag på general-forsamlingen om å kjøpe Røde-kors-huset i ytre bydel (Strandgata), men forslaget fikk ikke flertall – og ble slik sett lagt dødt.
Høsten 2011ble det etter forhandlinger klart at Godtemplarlokalet i Ludvig Feylingsgate kunne overtas. De gjenværende styremedlemmene i avholdslosjen var etter hvert kommet langt opp i årene og så nok ikke lenger syn på å ta vare på sitt eget samlingssted gjennom mange år. Den formelle overtakelsen fant sted 11. januar 2012.
Den offisielle åpningen fant sted lørdag 6. februar 2016 med oppmarsj gjennom byen i Mandssang-foreningen sine historiske fotspor: Ellingsens hotell i Strandgata der det hele startet i 1901, via Tonehuset/Stasjonsbygningen (som ikke lenger eksisterer) på torget, til Tonehuset på Fabrikk-plassen og til slutt i Sangerlosjen.
Formann Alf Sverre klipper snora (flagget) for åpning av Sangerlosjen 7. februar 2016.
Her flankert av Gabriel Albrethsen og Thor Martin Pettersen (Foto: Dalane Tidende)
IKKE «BARE ET(T) KOR»
Vi er ikke bare et mannskor, heller ikke bare ett kor, men tre. Vi er omgruppert i 3 komplette kor, noe som bla. er utgangspunkt for bemanning av lysthuset (gløggpaviljongen) i julebytida. Med utgangspunkt i gleden over musikk har sangerbrødrene også funnet hverandre i nye konstellasjoner. Derfor har vi vårt eget husband, vi har solister og grupper med lookalikes som hever kvaliteten på allsangen på våreoktoberfest-arrangementer. Våre lookalikes (som også låter nesten like bra som originalene) har vi bla. i The Beatles, Creedence, Johnny Cash, Kim Larsen, Roy Orbison, Abba, Mick Jagger og Elvis.
LookalikeBeatles( Bjørn Larsen, Pål Waland, Thomas Thomassen og Odd Magne Tingbø) i Oktoberfest 2013
STATUS 2019
EMSF er nå, i sitt 119. år, fremdeles en livskraftig og ungdommelig ‘olding’ som tar mål av seg fortsatt å dyrke mannskor-tradisjonen og samtidig gi rom for endringer og spenstig nyskaping. Vi er etter hvert blitt så mange at det kanskje ikke er rom for inntak av veldig mange nye medlemmer med det første. Men det er samtidig et faktum at gjennomsnittsalderen er ganske høy og det vil nok bli viktig i årene framover spesielt å rekruttere unge sangere som kan bære koret videre.
Det ligger også en stor utfordring for oss i stadig å bli bedre og å utforske nye måter å heve oss som kor – sangmessig. Samklangen er blitt betraktelig bedre; vi er nå omgruppert i 3 komplette og parallelle kor. Dette utfordrer hver enkelt av oss til å stole mer på sin egen stemme og våge å synge uten stadig å måtte støtte seg på de andre i sin stemmegruppe. Det er en fin musikalsk utfordring.
Vi er et amatørkor i en relativt liten by, det innebærer både fordeler og utfordringer. Den viktigste fordelen er at vi er en anerkjent og viktig del av lokalsamfunnets kulturelle og sosiale kapital. Og vi gir gode renter. Kall oss gjerne en merkevare. Ulempen (som er spesielt følbar for de mest talentfulle av koristene – altså ikke meg) er at vi ikke kan ta mål av oss å bli et ‘solistkor’. Å finne den rette balansen mellom det sosiale og det sanglige vil derfor alltid ligge der som en utfordring.
Det som uansett er løfterikt, er at vi nå er i eget hus, i det som vi gjerne ønsker skal være en ‘sangens katedral’. Vi er mange om å dra lasset og det er bare fantasien som setter begrensninger på hva koret kan oppnå. Byen har nå fått en ny kulturarena som kan fylles med spennende innhold. Sannsynlig-heten er stor for at Egersunds Mandssangforening vil kunne fortsette å servere ‘ gyldne øyeblikk’ også i årene framover.